Kompost i hagen
Kompostering er en måte å ta vare på det som blir til overs. Løv, avklipp og matrester kan bli til kompost som forbedrer jorda og tilfører næring. Velg en metode som passer til restene du vil bruke.
I hagen min bruker jeg både hagekompost og varmkompost. Varmkomposten har fått navnet Jordalf. Han gjør den første jobben med matavfallet. Når komposten er avkjølt, flytter jeg den til kasser med kompostmark. Der fortsetter nedbrytningen før jeg bruker komposten i hagen.
Hva gjør komposten for jorda?
Kompost som er ferdig til bruk, kalles moden kompost. Den gir mat til livet i jorda og kan hjelpe jorda å holde på fuktigheten. Over tid kan kompost også gjøre jorda lettere å arbeide med.
Kompost tilfører næring, men mengden varierer med det du har lagt i komposten. Tilpass derfor mengden du bruker til jorda og plantene dine.
Du trenger ikke grave dypt for å bruke kompost. I bed der det allerede vokser planter, kan du legge den på overflaten. Jordlivet hjelper gradvis til med å blande den inn.
🍃 Les mer: Jorda i hagen
Under løvet fortsetter arbeidet. Mark og andre smådyr hjelper til med å bryte planterestene ned.
Velg en metode som passer hos deg
Tenk først på hva du har mest av: planterester fra hagen, matavfall fra kjøkkenet eller begge deler. Hvor mye plass du har, og hvor mye oppfølging du ønsker, spiller også inn.
Hagekompost – planterester i eget tempo
Løv, avklipp og andre planterester kan samles i en binge eller haug. Dette kalles ofte kaldkompost. Restene brytes ned gradvis. Temperatur, fuktighet og blandingen av materialer påvirker hvor fort det går.
Klipp grove stengler og småkvister i mindre biter. Bland ferske, myke planterester med tørrere materiale. Store mengder løv kan gjerne samles for seg til løvkompost.
Bruk den åpne hagekomposten til planterester. Matavfall trenger en løsning som holder mus og rotter ute.
🍃 Les mer: Løv i hagen
Varmkompost – for matavfall gjennom året
Til matavfall passer en lukket beholder som holder mus og rotter ute. Beholderen må også slippe inn luft. En isolert beholder gjør det lettere å holde komposteringen i gang gjennom vinteren.
Bakterier og andre små organismer bryter ned restene. Arbeidet deres lager varme. For at komposten skal holde seg aktiv, trenger den jevn tilførsel av matavfall, nok luft og passende fuktighet.
Også en isolert kompost kan bli kald. Det kan for eksempel skje hvis den får lite nytt materiale, eller blir for våt og tett.
Bokashi – matavfall i en tett bøtte
Med bokashi blander du matavfall med eget bokashistrø i en lufttett bøtte. I bøtta syrnes matavfallet. Dette kalles fermentering.
Når bøtta er full, skal den stå med tett lokk i romtemperatur i minst to uker. Tell tiden fra siste påfyll. Ikke legg i nytt matavfall i denne perioden. Da får også de siste restene tid til å fermentere.
Matrestene ser gjerne omtrent like ut når du åpner bøtta igjen. Du kan fortsatt kjenne igjen skrell og andre rester. Det er normalt. Fermenteringen endrer matavfallet uten at det blir til jord i bøtta.
Etter fermenteringen trenger innholdet ett trinn til. Det må brytes videre ned sammen med jord eller i en kompost. La blandingen bli ferdig kompost før du bruker den ved plantene.
Planlegg derfor også hvor den siste delen av arbeidet skal foregå. Matavfallet må fortsatt holdes utilgjengelig for mus, rotter og andre dyr.
Følg rådene for systemet du bruker. Hold store mengder væske, olje og fett utenfor. Sterkt muggen eller råtten mat bør heller ikke i bokashibøtta.
På bildet har jeg tømt den ferdig fermenterte bokashien i en kasse og blandet den med løv fra løvkomposten. Løvet tilfører bakterier, sopp og andre små organismer som hjelper til med den videre nedbrytningen. Blandingen får tid til å bli ferdig kompost før jeg bruker den i hagen.
Her har jeg blandet bokashi med løv fra løvkomposten. Små organismer i løvet hjelper til med å bryte matrestene videre ned.
Hva kan du legge i komposten?
Til hagekomposten
-
Friske planterester og visne blomster.
-
Løv, oppklipte stengler og småkvister.
-
Gressklipp i små porsjoner, blandet med tørre planterester.
Til en varmkompost som er laget for matavfall
-
Frukt- og grønnsaksrester.
-
Kaffegrut, kaffefiltre av papir og løse teblader.
-
Knuste eggeskall.
-
Brød, ris, pasta og andre matrester.
-
Små mengder kjøtt, fisk og meieriprodukter, hvis beholderen er beregnet for dette.
Bland matavfallet med kompoststrø som passer til beholderen. Strø er tørt materiale, for eksempel små flisbiter. Det tar opp fukt og hjelper til med å holde blandingen luftig.
Følg rådene for beholderen om mengde, lufting og fuktighet.
Dette tar du ikke med i vanlig hjemmekompost
-
Plast, emballasje med plastbelegg og teip.
-
Avføring fra hund og katt og brukt kattesand.
-
Store mengder fett, olje og salt.
-
Syke planter.
-
Ugressfrø og røtter som lett kan vokse videre.
Luft, fuktighet og en god blanding
I hagekompost og varmkompost trenger bakterier og andre nedbrytere både luft og fuktighet. Komposten skal være fuktig, men ikke gjennomvåt.
For å få en god blanding bruker vi både grønt og brunt materiale:
-
Grønt materiale er for eksempel ferskt gressklipp, myke planterester og grønnsaksrester. Det bidrar med nitrogen og fuktighet.
-
Brunt materiale er for eksempel tørre blader, småkvister og revet papp. Det bidrar med karbon. Tørt materiale kan også ta opp noe av overskuddsfukten.
Begrepene handler om hva materialene tilfører komposten. Kaffegrut regnes for eksempel som grønt materiale, selv om den er brun.
Bland grønt og brunt materiale godt. Småkvister og andre grove biter lager luftrom, slik at komposten ikke blir for tett.
Bruk papp uten plastbelegg, og fjern teip før du river den opp. Bland bitene inn mellom planterestene.
Følg med på hvordan komposten kjennes og lukter:
-
Våt og tett kompost: Bland inn tørt kompoststrø og sørg for mer luft.
-
Tørr kompost: Tilfør litt vann og bland inn fuktigere rester.
-
Gressklipp i klumper: Del opp klumpene og bland inn tørre planterester.
Dekk gjerne nytt matavfall med kompoststrø. Det kan dempe lukt og gjøre restene mindre tilgjengelige for fluer.
Her møtes grønt og brunt materiale: ferske planterester og revet papp. Sammen bidrar de til en bedre balanse i komposten.
Når er komposten klar til bruk?
Kompost trenger tid til å modne etter den mest aktive nedbrytningen. Hvor lang tid det tar, avhenger av metoden, materialene og temperaturen.
Moden kompost er vanligvis:
-
mørk og smuldrete
-
mild i lukten, som fuktig jord
-
så nedbrutt at de fleste restene er vanskelige å kjenne igjen.
Noen grove kvistbiter kan fortsatt være synlige. Lukter komposten sterkt av matavfall eller råte, trenger den mer tid og stell.
Bruk moden kompost til å forbedre jorda, gjerne som et lag på overflaten. Tilpass mengden til plantene og jorda. Vent med å legge umoden matkompost ved røtter og småplanter.
Grove kvister og større rester kan sorteres fra og få bli med i neste runde.
Jordalf – varmkomposten min
Her hjemme bruker vi Jorakomposten til matavfall. Den har to kamre og står på et understell. Trommelen kan dreies rundt for å blande og lufte innholdet.
Vi har døpt ham Jordalf. Han tar imot matavfall gjennom hele året, og navnet er etter hvert blitt en naturlig del av hverdagen.
Løsningen måtte tilpasses stedet vi bor. Vi har skogen tett på. Hos oss er det særlig grevlingen som er en utfordring når matkompost legges ut i bedene. Det er én hagefest jeg helst vil unngå.
Derfor får komposten fra Jordalf et ekstra trinn inne. Der overtar markene arbeidet før komposten kommer ut i hagen.
Dette er Jordalf, varmkomposten vår. Han tar imot matavfall året rundt. Når komposten er avkjølt, får markene gjøre neste del av jobben.
Når markene overtar
Jeg har markkompost i plastkasser som står inne hele året. Markene kom opprinnelig fra kaldkomposten.
Når den varme delen av nedbrytningen i Jordalf er over, lar jeg komposten kjøle seg ned. Først når den er avkjølt, flytter jeg den til markkassene. En aktiv varmkompost blir for varm for markene.
I kassene får markene de delvis nedbrutte restene som mat. Sammen med andre små organismer fortsetter de nedbrytningen. Etter hvert blir komposten finere og mer smuldrete.
Når komposten er moden, bruker jeg den til å forbedre jorda i hagen. Da har både Jordalf og markene gjort sin del av arbeidet.
Dette ekstra trinnet er en løsning jeg har valgt fordi vi ofte får besøk av en ubuden gjest i hagen: grevlingen.
Varmkompost kan også modne uten en runde i markkasser. Markkompost kan dessuten brukes som en egen metode, uten varmkompost først.
Kompost gjennom året
Årstidene påvirker både komposten og hva du kan legge i den.
Tilpass arbeidet til været og det du har tilgjengelig:
-
Vår: Se til komposten. Bruk det som er modent der jorda trenger påfyll.
-
Sommer: Bland myke, grønne planterester med tørrere materiale. Følg med på fuktigheten.
-
Høst: Ta vare på løv og oppklipte planterester. Spar gjerne noe tørt løv til senere.
-
Vinter: En aktiv, isolert varmkompost kan fortsette å arbeide. I kaldkomposten går nedbrytningen saktere. Den kan nesten stoppe opp når det blir kaldt.
🍃 Les mer: Årshjulet
Det viktigste å huske
-
Velg metode etter det du vil kompostere.
-
Hold matavfall utilgjengelig for mus og rotter.
-
Sørg for luft, passe med fukt og en god blanding i hagekompost og varmkompost.
-
La komposten modne før du bruker den ved plantene.
-
Tilpass mengden til jorda og det som skal vokse.
Når hagen gir mer tilbake
Etter hvert som tomta har blitt til en beplantet hage, har jeg fått mer løv, avklipp og andre planterester. Det har faktisk gjort livet i hagen lettere.
Jeg trenger ikke lenger å stresse med å få alt på komposten. Mye klipper jeg opp rett i bedet det kommer fra. Der lar jeg det ligge på jordoverflaten som jorddekke. Restene brytes gradvis ned, og komposteringen skjer på stedet.
Det betyr mindre å bære og færre turer fram og tilbake. Samtidig får jorda påfyll fra plantene som vokser der.
For meg har dette blitt en god del av hverdagen i hagen. Jeg klipper litt, lar restene ligge og gir smålivet tid til å gjøre resten.
Utforsk hagen videre
Les mer om markkompost, livet i jorda og jorddekke gjennom året.
