La små hjelpere ta hånd om restene og lage kompost som gir noe tilbake til jorda.

Mark kompost

Markkompost – små hjelpere i hagens kretsløp

Markkompost er kompost laget med hjelp fra kompostmark. Sammen med bakterier, sopp og andre små organismer bryter markene ned restene til et materiale du kan bruke til å forbedre jorda.

Hos meg bor markene i plastkasser inne hele året. De får avkjølt kompost fra varmkomposten vår, Jordalf, å arbeide videre med. Her deler jeg hvordan jeg har løst det, hva jeg følger med på, og hvordan komposten kommer til nytte i hagen.

Fra Jordalf til markkassene

Matavfallet vårt går først i Jordalf. Når den varme delen av nedbrytningen er over, lar jeg komposten kjøle seg ned. Først da får markene overta.

Store mengder delvis nedbrutt materiale kan begynne å utvikle varme igjen. Tilfør derfor litt om gangen, og følg med på temperaturen også etter at komposten er flyttet til kassene.

Dette ekstra trinnet har jeg valgt fordi vi ofte får besøk av en ubuden gjest i hagen: grevlingen. Jeg vil la restene bli godt nedbrutt før jeg bruker komposten i bedene.

Markkompost kan også brukes som en egen metode, uten varmkompost først. Da får markene egnede rester direkte fra kjøkkenet.

🍃 Les mer: Kompost

Hvilken mark passer i komposten?

Kompostmark trives blant løv og andre rester som er i ferd med å brytes ned. De lever nær overflaten, der det er tilgang på både mat og fuktighet. Det gjør dem godt egnet til en markkasse.

Jeg bruker mark som jeg finner i komposten ute. Da tar jeg utgangspunkt i mark som allerede lever i hagen min, og som trives med å bryte ned planterester.

De store meitemarkene som lever dypt i hagejorda, har andre levevaner og passer dårligere i en slik kasse.

Finner du små, gulaktige eller brunlige kapsler i komposten, kan det være kokonger med markens egg. La dem gjerne bli med videre i kassen.

Kasser, luft og et mykt dekke

Jeg bruker plastkasser med tett bunn. Det valgte jeg fordi væsken som rant ut av kassene, ikke luktet særlig hyggelig. Den delen av komposteringen ville jeg gjerne slippe å ha i et oppsamlingskar inne.

I bunnen legger jeg derfor godt med papp, papir eller løv. Materialet tar opp fuktighet og blir etter hvert også brutt ned.

Tett bunn krever at jeg følger jevnlig med. Blir innholdet for vått og tett, kan det oppstå områder uten oksygen. Det kalles anaerobe forhold, og da mistrives markene. Væske skal derfor ikke bli stående i bunnen.

På toppen legger jeg gråpapir eller papp. Over dette ligger en plastpose løst, med åpne kanter slik at luft slipper til. Dekket bidrar til å holde på fuktigheten.

Jeg bruker ikke lokk på mine kasser. En gang jeg prøvde det, forsøkte markene å flytte ut. Det ble litt mer liv rundt kassene enn planlagt.

Et lokk kan fungere i en kasse med god ventilasjon. Plasser uansett kassen skjermet for direkte sol og frost. Rundt 15–25 grader passer godt for vanlig kompostmark.

Et godt sted å begynne

Start med et luftig lag av revet papp, papir eller løv. Bruk papir og papp uten plastbelegg, og fjern teip. Løv som har begynt å brytes ned, passer også godt.

Legg materialet løst, slik at det blir luftrom mellom bitene. Unngå å presse det sammen til en tett matte.

Markene trenger fuktighet, men bunnen skal ikke være gjennomvåt. Er materialet tørt, kan du fukte det forsiktig. Tilfører du fuktig kompost fra før, kan den bidra med mye av fuktigheten som trengs.

Legg markene i kassen sammen med litt av komposten de kom fra. Begynn med små mengder mat, og følg med på hvordan de finner seg til rette.

Litt mat om gangen

I mine kasser får markene materiale som allerede har vært gjennom Jordalf. Bruker du kjøkkenrester direkte i markkomposten, kan du blant annet gi dem:

små biter av frukt og grønnsaker
litt kaffegrut og kaffefilter av papir
løse teblader
litt fint knust eggeskall.

Rester av rå grønnsaker og frukt kan gjerne få en tur innom fryseren først. Frysingen skader celleveggene, slik at restene blir mykere når de tiner. Da blir de lettere å bryte ned for mikroorganismene og markene.

La restene tine og få romtemperatur før du legger dem i kassen. De kan slippe en del væske når de tiner. La overskuddsvæsken renne av før mating, særlig i en kasse med tett bunn.

Jeg begrenser ikke sitrusskall og løk i min kompostering. Hos meg blir også dette spist og brutt ned. Det er min erfaring med kassene jeg bruker.

Fordel maten i små porsjoner, og dekk den med litt strø. Vent med mer dersom mye av forrige påfyll fortsatt ligger urørt. La markenes tempo styre mengden.

Kjøtt, fisk, meieriprodukter og svært fet eller salt mat bør ikke legges direkte i markkassen.

Følg med på fuktighet, lukt og liv

Jeg vender markkomposten ofte. Da får jeg både sett hvordan det står til i kassen og sluppet luft til i materialet. Jeg vender forsiktig, så markene ikke blir skadet.

Siden kassene mine har tett bunn, sjekker jeg også hvordan det ser ut nederst. En fin overflate betyr ikke nødvendigvis at fuktigheten er passe i hele kassen.

Innholdet skal kjennes omtrent som en oppvridd svamp: fuktig, men uten at det ligger i vann.

Små justeringer er ofte nok:

For vått: Bland forsiktig inn tørt, revet papir eller papp. Fjern eventuell væske som har samlet seg i bunnen.
For tørt: Fukt litt om gangen.
Sterk lukt: Ta en pause i matingen. Se etter mat som hoper seg opp, våte klumper og områder med lite luft.
Småfluer: Dekk maten bedre med strø, og unngå at store mengder mat blir liggende urørt.
Mange marker på vei ut: Sjekk temperatur, fuktighet og lufttilgang.

Jevnlig tilsyn gjør det lettere å oppdage endringer tidlig. Etter hvert blir du kjent med både kassen og dem som bor i den.

Når kan du ta ut komposten?

Ferdig markkompost er mørk og finkornet, med en mild lukt av jord. De fleste matrestene er vanskelige å kjenne igjen.

Hos meg får markene arbeide videre gjennom vinteren. Jeg tar gjerne ut kompost etter vinteren, når den er klar til bruk. Det er innholdet i kassen som avgjør tidspunktet.

Ta vare på mest mulig mark og materialet som ikke er ferdig nedbrutt. Det kan fortsette i kassen og bli starten på neste runde.

Markkomposten kan brukes som et tynt lag på jorda i bed og pallekarmer, eller blandes i annen jord. Mengden bør tilpasses plantene og jorda. Bruk den som jordforbedring, og unngå å så direkte i ren markkompost.

🍃 Les mer: Jorda i hagen

Det viktigste å huske

Bruk mark som egner seg til kompostering.
La varmkomposten kjøle seg ned før markene får den.
Tilfør små mengder og følg med på hva som blir brutt ned.
Sørg for luft og jevn fuktighet.
Beskytt kassene mot sterk varme og frost.
Bruk ferdig kompost i mengder som passer jorda og plantene.

Små hjelpere i hverdagen

Markkomposten har blitt en naturlig del av måten jeg tar vare på restene våre på. Jordalf gjør den første jobben, markene fortsetter, og til slutt får komposten komme tilbake til hagen.

Det krever at jeg følger med. Jeg løfter på dekket, ser hvordan det står til og justerer litt ved behov. Resten av arbeidet får de små hjelperne ta seg av.