Hvitløk settes før jorda fryser

Det er noe nesten hemmelighetsfullt ved å sette hvitløk om høsten. Mens bladene faller og kjøkkenhagen blir stillere, legger jeg neste års avling ned i jorda – ett fedd av gangen. Der skal den begynne, uten at jeg trenger å se stort til den på mange måneder.

Jeg følger ikke én fast dato. Noen år holder høsten lenge på varmen; andre år kommer kulden raskt. Hvitløken får komme i jorda når den har blitt kjøligere, men før telen gjør bedet vanskelig å arbeide i. Tidspunktet vil variere med både været og hvor i landet hagen ligger.hageselskapet

Hvorfor sette hvitløk om høsten?

Et fedd som settes om høsten, kan rekke å danne røtter før vinteren. Når våren kommer, står planten klar til å bruke lyset og den første vekstperioden. Noen ganger viser den til og med litt grønt før vinteren, og det er ikke nødvendigvis noe galt.hageselskapet

Det er også noe fint ved selve tanken: Jeg avslutter ikke bare sesongen. Jeg legger igjen en liten begynnelse i jorda.

Kjenn etter før du setter

Sett gjerne hvitløken noen uker før du forventer at jorda fryser, slik at feddene får tid til å danne røtter. La været og forholdene der du bor bestemme tidspunktet.

Jeg ser særlig etter at:

Sommervarmen har sluppet taket i jorda.
Bedet fortsatt lar seg arbeide i.
Det ikke har kommet tele.

Hvitløken trenger ikke å lage mye bladverk før vinteren. Det viktigste nå er at feddene får god kontakt med jorda og mulighet til å danne røtter.

Finn et sted der vannet trekker unna

Hvitløken blir stående ute gjennom høst, vinter og vår. Derfor velger jeg et lyst sted der vannet ikke blir stående rundt feddene.

Jorda bør ha god struktur og gjerne inneholde organisk materiale. Et opphøyd bed eller en pallekarm kan være nyttig dersom den vanlige kjøkkenhagejorda er tung og våt. Det viktigste er ikke at bedet ser perfekt ut på en tørr dag, men hvordan det oppfører seg etter flere dager med regn. Hvitløk trives best i godt drenert jord; i jord som blir stående våt, kan feddene råtne.hageselskapet

Jeg velger også helst et annet sted enn der det nylig har vokst hvitløk eller annen løk. Slik får ikke sykdommer og skadedyr knyttet til løkvekster like lett anledning til å bygge seg opp på samme sted år etter år.nibio

🍃 Les mer: Jorda i hagen

Flere pallekarmer i en skrånende hage er ryddet og klargjort for høstplanting.

Et lyst bed der vannet trekker unna, gir hvitløken et godt utgangspunkt for den lange tiden i jorda.

Velg settehvitløk med omtanke

Jeg bruker settehvitløk beregnet på dyrking. Hvitløk fra matbutikken kan bære med seg plantesykdommer og er ikke nødvendigvis egnet for dyrking her.

Rett før setting deler jeg løken i fedd. De største, friske og faste feddene får plass i bedet. Skallet lar jeg sitte på, mens fedd som er myke, skadde eller viser tegn til råte, sorteres bort.

Dyrker jeg flere sorter, merker jeg dem med én gang. Høsten kan få meg til å tro at jeg kommer til å huske hva som ble satt hvor. Våren pleier å være mindre overbevist.

Hele hvitløk og løse hvitløksfedd ligger klare for setting i jorda om høsten.

Rosafargede hvitløksfedd av sorten Germidour ligger klare for setting om høsten.

Jeg deler settehvitløken like før setting og velger friske, faste fedd med skallet på.

Gjør bedet klart med lett hånd

Jeg fjerner det som må bort etter forrige avling, løsner jorda forsiktig dersom den er kompakt, og tilfører ferdig kompost der det trengs.

Hvitløk er næringskrevende, og et godt grunnlag i jorda er viktig dersom løkene skal bli store og kraftige. Samtidig prøver jeg ikke å gi den alt på én gang. Jeg tar hensyn til hva bedet allerede har fått, og følger opp med næring tidlig om våren når veksten kommer i gang.

Kompost bidrar både med organisk materiale og næring, men næringsinnholdet varierer. Et bed som har gitt en stor sommeravling, kan derfor trenge mer påfyll enn et bed som allerede er godt gjødslet.

Resten av jorda får i størst mulig grad være i fred. Det er allerede mye arbeid på gang under overflaten, uten at jeg trenger å snu opp ned på hele bedet.

🍃 Les mer: Kompost og kretsløp

Sett feddene med spissen opp

Dette er den delen jeg liker best. Jeg lager et hull, legger ned et fedd med spissen opp og rotenden ned, dekker til og går videre til det neste.

Som utgangspunkt bruker jeg omtrent:

5–7 cm dybde, målt fra jordoverflaten til bunnen av feddet.
10–15 cm mellom feddene.
20–30 cm mellom radene, dersom jeg setter i rader.

Hele feddet skal være dekket med jord. Følg gjerne anvisningen som følger med settehvitløken dersom den anbefaler en annen dybde.

Det er veiledende mål, ikke en prøve i nøyaktighet. Feddene trenger god jordkontakt og nok plass til å utvikle seg, men jeg tar ikke med linjal ut i bedet.

Hvitløksfedd står i plantehull med spissen opp før det dekkes med jord.

Langt bed med løs mørk jord gjort klart for setting av hvitløk om høsten.

Hvert fedd settes med spissen opp og rotenden ned før det dekkes med jord.

Jeg klargjør bedet uten å bearbeide jorda mer enn nødvendig.

Gi jorda et lett dekke

Etter setting legger jeg gjerne et luftig lag med løv eller annet organisk materiale over bedet. Det skjermer jordoverflaten og lar noe av høstens materiale bli værende i kretsløpet.

Jeg passer samtidig på at dekket ikke blir så tykt og kompakt at jorda holder seg unødig våt. Særlig i tunge bed følger jeg med på at vannet kommer unna.

Deretter kan hvitløken få ro. Den trenger ikke daglige besøk eller oppmuntrende samtaler gjennom vinteren, selv om jeg nok kommer til å se bort på bedet når jeg går forbi.

Når våren kommer

Om våren er hvitløken ofte blant de første som viser grønt. Da ser jeg om spirene kommer fint gjennom jorddekket, luker rundt plantene og følger med på fuktigheten.

Hvitløken bygger mye bladverk tidlig i sesongen. Trenger bedet mer næring, gir jeg derfor et tilskudd tidlig om våren, når veksten kommer i gang. Du kan bruke gjødsel beregnet på grønnsaker og følge doseringen på pakken, tilpasset det jorda allerede har fått. Mer gjødsel gir ikke automatisk større løker.

For å gi plantene gode vekstvilkår er det særlig tre ting å følge opp:

Næring tidlig i veksten. Plantene trenger tilgang på næring mens de bygger bladverk.
Jevn fuktighet. Vann i tørre perioder, særlig i pallekarmer og potter, samtidig som overskuddsvannet må kunne renne unna.
Lite konkurranse fra ugress. Luk mens ugresset er smått, og arbeid forsiktig rundt løkene.

Det er lett å feste seg ved selve høstsettingen, men mye av grunnlaget for gode løker legges også om våren. Friske fedd, lys, næring, vann og nok plass virker sammen. Sorten og været er også med på å bestemme resultatet.

Fra hagen til kjøkkenet

Til slutt kommer dagen da jeg løsner en løk fra jorda og ser hva den lille høstjobben ble til. Ikke alle blir like store. Det gjør ingenting. Det er fortsatt noe eget ved å bruke hvitløk jeg selv har satt, fulgt gjennom våren og hentet inn fra hagen.

Jeg dyrker først og fremst hvitløk fordi jeg liker å bruke den. Et fedd kan gi dybde til en gryte, løfte en enkel tomatsaus eller bli mildt og søtt når det bakes sammen med grønnsaker. Det skal ikke alltid så mye til.

Når jeg står på kjøkkenet med en løk fra egen hage, er det fint å tenke på at den begynte som ett lite fedd en kjølig høstdag. Hagen har arbeidet videre lenge etter at jeg gikk inn.