Vintersåing – en rolig start på hageåret
Vintersåing gir deg mulighet til å starte dyrkingen ute mens hagen fortsatt er i vinterhvile. Du sår frø som egner seg for metoden, og lar dem møte vinteren før spiringen begynner. Det frigjør plass inne og fordeler såarbeidet over flere måneder.
Du trenger ikke gjøre alt på én gang. Med noen få frøposer, litt jord og en egnet beholder kan du begynne i det små. Følg været og forholdene der du bor, og gi både frøene og deg selv tid.
Hva er vintersåing?
Vintersåing er å så frø utendørs i den kalde delen av året, for eksempel i potter, kasser eller pallekarmer med lokk. Frøene blir liggende ute fram til forholdene gjør det mulig å spire.
Metoden etterligner det som skjer når frø faller til bakken og overvintrer. Noen arter trenger en periode med fuktig kulde for å bryte frøhvilen. Andre trenger ikke denne kuldebehandlingen, men kan likevel egne seg til vintersåing. Derfor er det viktig å velge frø etter artens behov.
Hvorfor velge vintersåing?
Vintersåing kan passe godt når vinduskarmene er små og vårplanene er store. Du flytter noe av såarbeidet ut og får mulighet til å starte sesongen i flere små etapper.
• Mindre behov for plass til såpotter inne.
• Sollys framfor vekstlys til det du sår ute.
• Mulighet til å bruke beholdere du allerede har.
• Mer av såarbeidet unnagjort før den travle våren.
Gleden ligger også i å følge med. En beholder som lenge bare har rommet jord og en navnepinne, får plutselig små grønne tegn til liv.
Når kan du vinterså?
Tidspunktet avhenger av hva du skal så, og hvordan vinteren er der du bor. Frø som trenger kuldebehandling, må få den kuldeperioden arten krever. For andre frø kan senvinteren eller tidlig vår være et bedre utgangspunkt. Les anvisningen på frøposen, og sjekk om arten egner seg til vintersåing.
Når du sår frø som skal ligge og vente på våren, er det en fordel at vinterkulden har stabilisert seg. Det kan gjerne være kuldegrader når du sår. Det viktigste er at jorda holder seg kald, slik at frøene ikke begynner å spire for tidlig i en mildværsperiode.
Det er ingen grunn til å tømme hele frøskuffen på samme dag. Noe kan sås tidlig, og noe har det bedre med å vente.
Hvilke frø egner seg?
Begynn gjerne med noen få sorter som er anbefalt for vintersåing eller tidlig såing ute.
Grønnkål og enkelte andre kålsorter kan være aktuelle for såing under beskyttelse mot slutten av vinteren. Salat kan også dyrkes i kaldbenk i den kjølige delen av sesongen. Velg sorter og tidspunkt som passer for forholdene dine.
Blant staudene finnes det arter som trenger fuktig kulde før de spirer. Her må du følge såanvisningen for den enkelte arten.
Varmekrevende vekster som agurk og squash bør vente på varmere forhold. Vintersåing gjør ikke en frostømfintlig plante frostherdig.
Frøposene er funnet fram mens snøen ennå ligger. Før såing er det verdt å sjekke hvilke sorter som egner seg til en tidlig start ute.
Slik vintersår du
Velg beholder og plassering
Bruk rene potter, plastbeger eller melkekartonger med dreneringshull i bunnen. Sett beholderne i en pallekarm med lokk eller en plastkasse med lokk. Pass på at det kommer luft til gjennom luftehull eller en liten åpning i lokket, og at overskuddsvann kan renne ut av både beholderne og kassen. Da unngår du at frøene blir liggende i gjennomvåt jord og råtner.
Jeg sår gjerne i plastbeger. Tomatbeger med plastlokk er fine å bruke om igjen – de gir plass til små sådder og er enkle å holde øye med.
Mens frøene skal ligge i vinterhvile, bør kassene stå skjermet fra den første, sterke vårsola. Under lokk kan sola varme opp jorda om dagen, før den fryser igjen om natten. En plass med jevnere temperatur reduserer faren for at spiringen starter for tidlig.
Har du snø, kan du sette såkassen i den og gjerne pakke snø rundt sidene. Pass på at smeltevann kan renne unna. Velg et sted du lett kommer til for å se etter sådden.
Fyll med jord og så
Bruk egnet såjord i beholderne. Fukt jorda lett før såing, uten at den blir gjennomvåt, og følg frøposens anbefaling om sådybde. Så gjerne litt glissent, slik at småplantene får plass.
Merk hver sådd med navn og dato. Det er overraskende lett å glemme hva som ligger hvor – selv om du er helt sikker på at du skal huske det.
Sårekkene ligger side om side i den lange kassen. Frøposene langs kanten holder oversikt under arbeidet, før merkepinnene overtar.
La sådden stå ute
Sett beholderne på plass og følg med gjennom vinteren. Kontroller særlig etter kraftig nedbør, vind og mildvær at kassene står støtt og vannet kommer unna.
Det kan ta lang tid før noe skjer. Ventetiden er en del av metoden, men sådden trenger fortsatt tilsyn.
Når sola begynner å varme
Under et gjennomsiktig lokk kan temperaturen stige raskt i sola, selv om lufta ute kjennes kjølig. Åpne for lufting og følg med på varmen. Lokket skal kunne justeres etter været.
Se også til fuktigheten. Jord under lokk får ikke nødvendigvis glede av regnet, og små beholdere kan tørke ut. Vann forsiktig ved behov.
Når spirene viser seg, trenger de godt lys. Nå er det småplantenes kuldetoleranse som avgjør hva de tåler. Følg værmeldingen, særlig når milde dager blir fulgt av frostnetter, og vurder ekstra beskyttelse ved behov.
I april har det begynt å spire i flere av beholderne. Noen er tidlig ute, mens andre fortsatt lar vente på seg.
Når småplantene trenger mer plass
Når plantene begynner å stå tett, er det tid for å tynne eller flytte dem videre. Noen kan bli stående der de er sådd, mens andre trenger egne potter eller plass i et bed.
Tilpass utplantingen til arten og været. Planter som har vokst under lokk, bør gradvis få venne seg til mer vind og ubeskyttede forhold.
Når snøen slipper taket, kommer kjøkkenhagen fram igjen. Såpottene står samlet i én pallekarm, mens de andre gir plass til fortsettelsen.
Mine erfaringer med vintersåing
Jeg bruker helst pallekarmer med lokk. Jeg har begrenset plass innendørs og ikke drivhus, så vintersåing gir meg mulighet til å dyrke mer uten at alle vinduskarmene blir fulle.
For min del har dette endret opplevelsen av våren. Når noe allerede er sådd, blir overgangen roligere. Jeg kan følge med på det som kommer, samtidig som jeg tar fatt på resten i små etapper.
I vinter prøvde jeg også å vinterså cosmos, eller pyntekorg. Jeg var veldig i tvil om det kom til å gå bra, men frøene spirte fantastisk. Gjennom sommeren har jeg hatt cosmos overalt i hagen, og nå i oktober blomstrer den fortsatt. Det ble litt mer blomstring enn jeg hadde våget å håpe på!
Gulrøttene i melkekartongene gikk det derimot dårlig med i år. De hadde begynt å spire, men så glemte jeg å vanne, og sådden tørket ut. Der gikk det helt galt. Det ble en tydelig påminnelse om at vintersåing også trenger oppfølging når veksten først er i gang.
Begge erfaringene blir med videre til neste sesong: gleden over all blomstringen, og en huskelapp om å sjekke melkekartongene litt oftere. Hagen gir både blomster og lærepenger.
Les videre
🍃 Les mer: Vårklargjøring med måte
– om å gjøre hagen klar når våren kommer, med omtanke for jorda og livet mellom plantene.
🍃 Les mer: April i hagen
– om såing, nye skudd og oppfølging når vårveksten tar fart.
